Skal du starte for deg selv, men føler at du har gått deg vill i begrepsjungelen? Her finner du et kort og konsist minileksikon som gjennomgår mange av de grunnleggende momentene og ordforklaring på ulike begreper rundt det å drive et enkeltpersonforetak.
(Sist oppdatert 04.10.2024)
(Mye kan fremstå som «gresk». Har du aldri drevet for deg selv tidligere, kan møtet med regnskap, fakturering og rapportering by på en bratt læringskurve. I denne artikkelen finner du forklaring på mange av begrepene. Illustrasjon: Dreamstime.com)
Hva er et enkeltpersonforetak?
Det grunnleggende først: Et enkeltpersonforetak (ofte forkortet til ENK), er en organisasjonsform hvor en enkeltperson driver næringsvirksomhet for egen risiko og regning.
De fleste ENK drives på deltid eller som «levebrødsbedrifter». Det vil si virksomheter som først og fremst har som mål å dekke lønn og utgifter for driver og sin familie uten nødvendigvis å vokse nevneverdig (da organisasjonsformen er lite velegnet til å skalere opp både på drifts- og eiersiden).
Ordforklaringer fra A til Å
A for Ansvar – Fra et juridisk perspektiv er innehaver og enkeltpersonforetaket en og samme enhet (det er ikke en egen juridisk person slik f.eks. aksjeselskaper er). Dette innbærer at du som innehaver personlig har det hele og fulle ansvaret for foretakets gjeld og forpliktelser. Går foretaket konkurs eller pådrar seg store erstatningskrav, dras også privatøkonomien med i dragsuget. Gammel gjeld forsvinner heller ikke dersom du legger ned foretaket eller selger geskjeften. Dette betyr at foretaksformen passer best for virksomhet som innebærer liten risiko.
Kort og brutalt: Holder du ikke tunga rett i munnen kan du risikere både sparepenger, hus, bil og hytte.
A for Arbeidsgiveravgift – Med mindre du har ansatte i enkeltpersonforetaket ditt, trenger du ikke tenke på arbeidsgiveravgift. Inntekter du har fra å jobbe i ditt eget enkeltpersonforetak regnes ikke som lønnsinntekt, noe som innebærer at du heller ikke betaler arbeidsgiveravgift.
Næringsvirksomhet eller egentlig et ansettelsesforhold?
Tips! Greit å være oppmerksom på hvis arbeidsgiveren din har spurt deg om å starte enkeltpersonforetak i stedet for å være ansatt hos dem med lovnader om høyere betaling:
Intensjonen bak et slikt tilbud er som regel å slippe å betale nettopp arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale goder. Sier du ja, kan du i sum likevel risikere å komme dårligere ut i tillegg til å miste rettighetene som du har som arbeidstaker.
I mange tilfeller kan Skatteetaten skjære igjennom og si at «konsulentvirksomhet» av denne karakteren i realiteten er et ansettelsesforhold. (At du bruker oppdragsgivers utstyr og lokaler, og har avtale om å ha bare ha disse som kunde, er eksempler på momenter som kan peke i retning av at dette kanskje ikke godkjennes som næringsvirksomhet).
(Driver du egentlig et vaskebyrå hvis du har bare den ene kunden du tidligere var ansatt hos, og rengjør lokalene deres nøyaktig på samme måte som før fra 8 til 16 alle ukedager? Eller er det et finurlig grep fra bedriften for å slippe utgiftene med bl.a. arbeidsgiveravgift? Illustrasjon: Dreamstime.com)
B for Bokføringsplikt – For å få oversikt over hva du eier og har, hvor pengene tar veien, og hvor mye som går inn og ut hver måned, pleier du kanskje å føre regnskap over privatøkonomien. Økonomisk oversikt er om mulig enda viktigere når du driver ditt eget firma. I motsetning til privatøkonomien, er regnskapsføring for bedrifter imidlertid ikke et frivillig anliggende. Kort fortalt: Du må føre regnskap. Hvor omfattende og hvilke krav myndighetene stiller til ditt enkeltpersonforetaks regnskap, avhenger av virksomhetens størrelse og omfang.
- Alle enkeltpersonforetak som leverer skattemelding og/eller merverdiavgiftsoppgave har såkalt «bokføringsplikt». Det innebærer enkelt og greit at du har plikt til å føre regnskap etter Bokføringsloven og Bokføringsforskriften.
- Svært store enkeltpersonforetak (med samlet verdi på eiendeler på mer enn tyve millioner kroner gjennom året, eller et gjennomsnittlig antall ansatte som utfører mer enn tyve årsverk), har i tillegg til bokføringsplikt også «regnskapsplikt». Foretak med regnskapsplikt må bl.a. utarbeide og sende inn «årsregnskap» til Regnskapsregisteret (du må ikke utarbeide årsregnskap dersom du kun har bokføringsplikt). Merknad: I motsetning til drivere av enkeltpersonforetak, har alle aksjeselskap regnskapsplikt.
- Finnes det enkeltpersonforetak uten bokføringsplikt? Hvis du ikke har plikt til å levere skattemelding og ikke leverer merverdiavgiftsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt. Viktig: Selv om du ikke har bokføringsplikt, må du likevel oppbevare og dokumentere inntekter og utgifter.
Hvor ofte må jeg føre regnskap? Ajourhold av regnskap.
D for Dagpenger – Det hjelper ikke om enkeltpersonforetaket ditt omsetter for en million og bidrar til statskassen i form av hundretusener i skatt hvert år. Dagpenger ved arbeidsledighet har du kun krav på ved tap av lønnsinntekt – ikke næringsinntekt.
Har du kun hatt næringsinntekt de siste årene, er sosialkontoret eneste mulighet for hjelp til livsopphold fra det offentlige dersom inntekten faller bort en periode.
I motsatt fall: Går du arbeidsledig (etter å ha vårt arbeidstager) og mottar dagpenger, finnes det muligheter for å beholde dagpengene en periode mens du etablerer egen virksomhet.
E for Enhetsregisteret – Kort fortalt: For å få tildelt et organisasjonsnummer må enkeltpersonforetaket ditt være registrert i Enhetsregisteret. Registeret er landsdekkende og inneholder grunnleggende data om alle norske firma (både private og offentlige), stiftelser og organisasjoner som har et organisasjonsnummer. Registeret er en del av Brønnøysundregistrene (alle kan søke fritt etter opplysninger i Enhetsregisteret på Brreg.no). Registrering i Enhetsregisteret var tidligere gratis, men det nå kreves et lite gebyr også her.
E for EHF faktura – (Må ikke forveksles med .pdf-faktura sendt på mail). Kommer du til å ha det offentlige som kunder, må du være forberedt på å kunne sende faktura elektronisk etter elektronisk handelformat-standarden som ble innført tidlig dette tiåret.
Statlige virksomheter var først ute med å kreve faktura på dette formatet, og våren 2019 ble dette også et krav for kjøp over et visst beløp også i fylkeskommuner og fylker (mange store bedrifter krever også dette).
Uten å gå i dybden på tekniske, ligner EHF på efakturaene du får direkte i nettbanken din, men går da direkte fra avsender og rett i økonomisystemet til mottaker. Det finnes en rekke fakturaprogrammer på markedet som har støtte for EHF-standarden.
Enskild firma – Det svenske navnet for enkeltpersonforetak.
F for Foretaksregisteret – Register (tilknyttet blant annet Enhetsregistret) som inneholder mer omfattende informasjon om norske og utenlandske foretak som opererer i Norge. Alle næringsdrivende selskaper – unntatt de fleste enkeltpersonforetakene – har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret i tillegg til Enhetsregisteret. Registreringsplikt inntreffer for enkeltpersonforetaket ditt dersom du begynner med varehandel av innkjøpte varer og/eller får mer enn fem ansatte. Selv om ingen av disse punktene gjelder for deg, kan du likevel velge å registrere deg frivillig (firmaattest og bedre beskyttelse av firmanavnet er blant fordelene av å stå i dette registeret). Merknad: Skal du likevel stå i Foretaksregisteret senere, er det rimeligst å registrere seg i begge registrene samtidig (det var tidligere gratis å registre seg i Enhetsregisteret). Mer om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
F for Forskuddsskatt – Mens du som lønnsmottager er vant til at arbeidsgiver tar seg av skattetrekket hver gang du får lønning, får du som innehaver av et enkeltpersonforetak selv ansvaret for innbetaling av forskuddsskatt. Forskuddskatten for enkeltpersonforetak skal betales fire ganger i året (1 termin 15. mars, 2 termin 15. mai, 3 termin 15. september og 4 termin 15. november).
For å komme igang med innbetaling første gang må du selv kontakte Skattekontoret og oppgi forventet overskudd inneværende år for å få utskrevet forskuddsskatt. Fra og år to blir forskuddsskatten beregnet automatisk utifra ligningsresultatet året før (du kan dog søke om å endre dette).
Merknad: Forskuddskatt på næringsinntekt er et omdiskutert tema. Som næringsdrivende er det vanskelig å spå hvor stort overskuddet kommer til å bli. At inntektene kommer i rykk og napp gjør det ikke lettere (får du f.eks. inn mesteparten av årets inntekter på senhøsten, kan det naturlig nok by på problemer å betale inn store beløp i forskuddskatt mange måneder i forveien).
Betal innen forfall – og søk om endring av utskrevet forskuddskatt dersom du ser at overskuddet blir lavere enn antatt. Da unngår du å betale unødige forsinkelsesrenter, og enda verre: Skatteetaten har nemlig hjemmel til å inndrive de resterende av årets terminer dersom du ikke betaler innen forfallsdato. Er du veldig usikker på hvor mye du kommer til å tjene, kan det være smart å oppgi et noe beskjedent beløp og heller betale resten av skatten som restskatt neste år (betaler du restskatten før 31. mai slipper du renter på beløpet).
F for Få klarer seg – Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viste at bare 20 prosent av alle nyetablerte ENK fortsatt var aktive etter fem år. En av fem! Ikke bli en del av den statistikken. Planlegg godt (godt tips til hvordan du kan skissere forretningsmodellen), jobb hardt og smart, sett av nok penger til skatt, og spar opp en buffer du kan tære på til mat og livsopphold dersom inntektene skulle utebli den første tiden.
F for Fradrag for kostnader til inntekts ervervelse – Hovedregelen for hva du kan få skattefradrag for står å lese i skattelovens § 6-1. Alle utgifter du har pådratt deg med det formål å tjene penger i enkeltpersonforetaket, er som regel fradragsberettiget.
(Skjermskudd Lovdata.no)
G for gratis – Det var tidligere gratis å registere enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret. Det kreves nå et gebyr, men utenom dette er det ingen ytterligereer kostnader ved å stifte et enkeltpersonforetak. Skjema som brukes for registrering finnes på Brønnøysundsregistrenes hjemmesider.
Se også: Gratis regnskapsprogram.
H for Hjemmekontor – Mange innehavere av enkeltpersonforetak driver virksomheten fra hjemmekontor. For å få skattefradrag for utgiftene forbundet med dette i en bolig du selv eier, har du to valg (og nei, du kan ikke «leie ut» hjemmekontoret til enkeltpersonforetaket ditt):
- Et standardfradrag på 2050 kroner per år (gjeldende sats 2024 for inntektsåret 2023).
- Eller fradrag for faktiske kostnader (til f.eks. strøm, forsikringer, vedlikehold osv.) Skattemyndighetene krever at du må kunne sannsynliggjøre at den delen av kostnadene du krever fradrag for gjelder næringsvirksomheten og ikke privat bruk i huset.
Merknad: Det stilles som krav at bruken av rommet er dedikert til virksomheten. Med andre ord: Har du f.eks. datamaskin og et par regnskapspermer stående i et hjørne på soverommet, oppfyller ikke dette vilkårene for å kalle det hjemmekontor og dermed få skattefradrag.
Merknad: Selger du boligen med gevinst, vil den delen du har krevd skattefradrag for utløse skatteplikt.
(Det er vel heller tvilsomt om denne løsningen oppfyller vilkårene for fradrag for hjemmekontor.. Illustrasjon: Dreamstime.com)
K for Kjønnsnøytral – 1. mars 2004 ble det offisielle navnet på organisasjonsformen skiftet fra «Enkeltmannsforetak» til det kjønnsnøytrale navnet «Enkeltpersonforetak». (Likevel er det fortsatt førstenevnte begrep som brukes mest i dagligtalen blant folk flest.)
K for Konkurs – Dersom enkeltpersonforetaket ditt ikke kan gjøres opp for seg, og det ikke finnes verdier til å dekke utestående, kan kreditor eller du selv (melde oppbud) begjære virksomheten konkurs. Til forskjell fra i en upersonlig foretaksform som f.eks. aksjeselskap, innebærer det også at eieren slås personlig konkurs (da ENKet og eiers økonomi er en og samme sak).
Rent konkret innebærer en konkursbegjæring at det i et rettsmøte avgjøres om konkurs skal åpnes eller ikke. Hvis så skjer, oppnevnes det en bostyrer, som får myndighet til å å rå over (og selge) skyldners eiendeler slik at kreditor får dekket sine krav.
M for Merverdiavgiftsregisteret – Før enkeltpersonforetaket ditt er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal du heller ikke beregne merverdiavgift på fakturaene dine. Pliktig å registrere deg for merverdiavgift blir du først når foretaket ditt har omsatt for femti tusen kroner i løpet av en 12-måneders periode (denne perioden kan like godt være fra mars til mars som januar til januar). Det er viktig å merke seg at de femti tusen må være avgiftspliktig omsetning (altså ikke omsetning som faller utenfor merverdiavgiftsloven).
Søknad om registrering i merverdiavgiftsregisteret gjøres på Skatteetatens hjemmesider. Den første fakturaen som passerer femti tusen kroner (og utløser registreringsplikt) skal det beregnes merverdiavgift på, men husk at du ikke kan legge til merverdiavgift før søknaden i registeret er bekreftet.
Visste du? Begrepene Mva, moms og merverdiavgift er det samme, og brukes ofte om hverandre.
M for Mva-melding – (Het tidligere omsetningsoppgave). Merverdiavgiftregistrerte foretak må jevnlig fylle ut og sende inn en oppgave som viser hvor mye merverdiavgift de har krevd inn på vegne av staten (utgående merverdiavgift) og hvor merverdiavgift de har betalt til sin leverandører (inngående merverdiavgift). Differansen mellom utgående- og inngående avgift danner grunnlaget for beløpet som skal innbetales (eventuelt utbetales) til statskassen.
Størrelsen på avgiftspliktig omsetning avgjør hvor ofte du må sende inn omsetningsoppgave. Omsetter enkeltpersonforetaket ditt for mindre enn en million kroner i året, kan du søke om å levere omsetningsoppgave en gang per år. Er omsetningen høyere enn dette, må du levere oppgave seks ganger per år.
M for Minstefradrag – Har du bare næringsinntekt får du ikke det standardiserte minstefradraget (som for inntektsåret 2023 er på maksimalt 104 450 kr) på skatten som lønnsmottagere får.
Istedet får du fradrag for alle faktisk kostnader (uansett om de overstiger eller er langt mindre enn standardfradraget lønnsmottagere får) du foretar deg for å oppnå skattbar inntekt (Alle faktiske fradrag er hovedregelen, Lignings-ABC er en god kilde for enkelte særregler). Alle gyldige fradrag (som reduserer overskuddet og dermed gir mindre skatt) må dokumenteres med korrekt faktura. Ingen dokumentasjon, intet fradrag. Ta derfor godt vare på alle inngående fakturaer!
Selv om du ikke får minstefradrag som næringsdrivende, er det ingenting i veien for å ha lønnsinntekt i tillegg til enkeltpersonforetaket. Har du f.eks. en liten bijobb som avisbud eller resepsjonist for å ha noe fast månedlig inntekt den første usikre tiden som nyoppstartet næringsdrivende får du i «pose og sekk»: Fradrag for faktiske kostnader på næringsinntekten, og minstefradrag på lønnsinntekten.
M for Myndig – Du må være myndig (fylt 18 år) for å kunne starte et enkeltpersonforetak.
Les også: Starte firma – under 18 år.
N for Navn – Innehavers etternavn (du står fritt til å velge om du vil ha med fornavnet eller ikke) må være med i enkeltpersonforetakets navn. Eksempel: Jan Johansen fra Oslo vil starte eget malerfirma. «Maler Jan Johansen» og «Johansen maling» er begge gyldige navn som enkeltpersonforetak.
Merk: Flere Enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret kan ha eksakt samme navn (foreta et søk på Brreg.no på f.eks. navnene «Johansen» eller «Johnsen» så finner du mange eksempler på enheter med samme navn). Ønskes bedre beskyttelse av foretaksnavnet må enkeltpersonforetaket også registreres i Foretaksregisteret.
- På samme måte som et aksjeselskap må inneholde ordet «aksjeselskap» eller «AS», krever navnereglene at alle ENK må inneholde etternavnet til innehaveren.
- Synes du er klønete å måtte bruke etternavnet ditt i alle sammenhenger (det kan f.eks. virke noe tungt med domenenavnet sabla-god-reklame-johansen.no), så kan du bruke et annet markedsføringsnavn.
- Du finner alle særregelene for valg av navn under Foretaksloven på Lovdata.
Visste du forresten at enkeltpersonforetak heter einskildpersonføretak på nynorsk?
N for Næringsinntekt – ikke lønn – Inntekten i enkeltpersonforetaket ditt regnes som næringsinntekt, ikke lønn. Uansett hvor mye av virksomhetens penger du velger å ta deg ut til privat forbruk, så skattlegges du av eventuelt overskudd (inntekter minus kostnadene du har pådratt deg med mål om å skape inntekter).
Går du i minus (større utgifter enn kostnader), føres det overskytende til fradrag på skattemeldingen kommende år.
N for Næringsoppgave – For de aller fleste enkeltpersonforetak må Næringsoppgave 1 eller den enklere Næringsrapport skatt fylles ut og leveres sammen med selvangivelsen. Som omtalt tidligere i artikkelen utløser plikt til å levere næringsoppgave Bokføringsplikt (Enkeltpersonforetak med Regnskapsplikt leverer Næringsoppgave 2). Forenklet forklart er Næringsoppgaven et oppgjør over næringsvirksomhetens inntekter og utgifter foregående år, som finner det skattemessige overskuddet (eller underskuddet) som skal overføres til din personlige selvangivelse.
– Hvis enkeltpersonforetaket ditt har hatt mindre enn femti tusen kroner i driftsinntekter trenger du ikke (med enkelte unntak) levere næringsoppgave. (Det kommer opp et valgalternativ om dette når du går inn på selvangivelsen for næringsdrivende på Altinn).
(OBS! For inntektsåret 2021, altså skattemeldingen som skal leveres i 2022, introduseres skjemaet «næringsspesifikasjon» som etterhvert tar over for de gamle næringsoppgavene. Mer info kommer om dette senere.)
O for Overskudd – Større overskudd i næringen enn du har bruk for privat? Som innehaver av et enkeltpersonforetak har du ikke anledning til å la deler av overskuddet «stå i firmaet» for på den måten utsette beskatningen. Kort fortalt: Du må skatte av overskuddet hvert år – uansett hvor stort eller lite det er.
O for Organisasjonsnummer – Når du registrerer deg i Enhetsregisteret (tidligere omtalt i artikkelen) får enkeltpersonforetaket ditt tildelt et såkalt organisasjonsnummer. Dette nummeret (som består av 9 siffer) er en unik identifikator på din enhet (selv om to enheter kan ha samme navn, har alle et unikt organisasjonsnummer). (Hvis/når enheten blir registrert i Merverdiavgiftregisteret skal bokstavene MVA alltid legges til bak nummeret på alle fakturaer).
O for Omdanning – Såkalt «skattefri omdanning» av enkeltpersonforetaket til aksjeselskap er mulig under visse forutsetninger (uten at denne artikkelen går nærmere inn på regler og fordeler/ulemper med dette). Verdt å merke seg at det nye selskapet får utdelt nytt org.nummer (det er ikke mulig å fortsette med det gamle), det er imidlertid mulig å søke om å videreføre registreringen i momsregisteret.
O for Opplysningsplikten – Hvis du som selvstendig næringsdrivende driver uten å ha et fast forretningssted (f.eks. bare med en «telefonadresse»), må eventuelle oppdragsgivere som kjøper tjenester av deg innrapportere betalingen til skattemyndighetene. (Hjemmekontor kan regnes fast forretningssted hvis dette er et dedikert kontorrom med «vanlig åpningstid», hvor det f.eks. kunne vært naturlig å ha kunder innom). I tvilstilfeller skal det som hovedregel innrapporteres (eller ring og avklar med skatteetaten). Mer om regelverket her.
(Leid rom i kontorfelleskap eller et verksted med en egen ansatt til å ta seg av det administrative er eksempler på fast forretningssted. En snekker med liten kulturpult på stua, hvor ungene besvarer telefonen dann og vann, kommer neppe inn under betegnelsen. Illustrasjon: Dreamstime.com)
P for Pensjon – Det finnes ingen obligatorisk tjenestepensjonsordning for innehavere av enkeltpersonforetak. Istedet har du mulighet til å tegne en frivillig innskuddspensjonsordning. Pensjonsinnskuddet gir fradragsrett såfremt det ikke overstiger 4 prosent av personinntekten fra næringsinntekten mellom 1 og 12 G. Mer inngående om temaet: Pensjon for selvstendig næringsdrivende.
P for Primærdokumentasjon – Hovedregelen for oppbevaring av regnskapsmateriale for bokføringspliktige er fem år for såkalt «primærdokumentasjon», og tre og et halvt år «sekundærdokumentasjon».
Eksempel på primærdokumentasjon kan være en inn- eller utgående faktura, mens sekundærdokumentasjonen er avtalen eller det skriftlige tilbudet som ligger til grunn for handelen. (Det finnes unntak. Hvis f.eks. et kjøp ikke er spesifisert mer enn «i henhold til avtale», regnes også avtalen som primærdokumentasjon). Les mer om oppbevaring av regnskapsmateriale på Lovdata.
(Ta vare på regnskapspermene (eller det elektroniske regnskapet) i minst fem år. Det samme gjelder etter at du har slettet ENKet. Illustrasjon: Dreamstime.com)
R for Revisjon – Svært få enkeltpersonforetak har revisjonsplikt (Kun regnskapspliktige enkeltpersonforetak. Altså foretak med en samlet verdi på eiendeler på mer enn tyve millioner kroner gjennom året, eller et gjennomsnittlig antall ansatte som utfører mer enn tyve årsverk).
R for Rapportering – Med mindre du driver stort, har mange ansatte eller i en bransje med særregler, er ikke rapporteringsplikten i et ENK overveldende. Eksempel: Er du momsregistrert, er det kun næringsoppgave (Evt. Næringsspesifikasjon fom. innkektsåret 2021), skattemelding (som jo alle, også lønnsmottakere må levere) og mva-melding (en eller seks ganger per år), som må rapporteres til skattemyndighetene hvert år. Til sammenligning må drivere av små aksjeselskaper i tillegg levere bl.a. aksjonærmelding, årsregnskap og A-melding (for å rapportere lønn, selv om det så bare er deg selv som er ansatt i foretaket).
S for Selvstendig næringsdrivende – Driver du for egen regning, risiko og noe som er egnet til å gi overskudd over tid, kommer du inn under hva myndighetene anser for å være en «selvstendig næringsdrivende». (Du trenger strengt tatt ikke drive et ENK for å defineres som s.næringsdrivende).
S for Skatte-ABC – Omfattende publikasjon fra Skattedirektoratet som gis ut årlig. Boken er først og fremst ment som en håndbok for Skatteetatens egne ansatte i skattespørsmål, men kan også være til stor nytte for deg som driver egen bedrift. Her finner du alltid oppdatert informasjon og gjeldene praksis på nær sagt alt av skatteregler.
Boken ligger til gratis nedlasting på Skatteetatens nettsider i .pdf-format (anbefales å IKKE skrive ut på papir da 2018/19-utgaven er på intet mindre enn 1668 sider…).
Merk: Det ble foretatt en navnebytte i 2017. Boken het før dette Lignings-ABC, men inneholder altså det samme som før.
S for Salgsdokumentasjon – For å få inntekter til enkeltpersonforetaket ditt må du nødvendigvis selge en vare eller tjeneste til noen. For å dokumentere salget på korrekt måte stiller loven klare minimumskrav til hva fakturaer og andre salgsdokumenter må inneholde. Detaljert og oppdatert informasjon om disse kravene finner du i sin helhet i Bokføringsforskriften (som du finner lenke til under punktet «Bokføringsplikt» tidligere i denne artikkelen).
Sole proprietorship – Det engelske navnet for enkeltpersonforetak. Næringsvirksomhet med kun en eier.
S for Sykepenger – Skulle du oppleve å bli syk i kortere eller lengre tid, er vilkårene dine vesentlig dårligere enn om du hadde vært ansatt i en bedrift. Folketrygden betaler nemlig ikke ut sykepenger før dag 17. i sykdomsperioden (når du er ansatt i en bedrift er det arbeidsgiver som betaler sykepengene for deg de første 16. dagene). Fra om med dag 17. får innehavere av enkeltpersonforetak 75% av sykepengegrunnlaget siste tre år (endret fra 65% i 2017. Det som måtte inngå av de tre årene før okt. 2017, får du fortsatt bare 65% for). Ønsker du bedre vilkår er det mulig å tegne en tilleggsforsikring gjennom NAV. Les også: Omsorgspenger ved hjemmedager med syke barn som selvstendig næringsdrivende.
T for Telefonselgere og angrerett – En ting er sikkert. I det øyeblikket du får tildelt et organisasjonsnummer, og dette blir offentliggjort på Brønnøysundregistrenes nettsider, kommer du til å bli oppringt av telefonselgere.
Tenk nøye gjennom alle tilbud både to og tre ganger før du sier ja. Som næringsdrivende har du nemlig ikke angrerett slik som privatpersoner har på telefonsalg, dørsalg og andre former for salg utenfor fast utsalgsted.
Hvis kravet er åpenbart feil er det likevel håp. Mottar du det du mener er feilaktig faktura, er det viktig at du snarest mulig sender en skriftlig innsigelse (gjerne både på epost og per brev).
Har du saklige argumenter kan ikke kravet uten videre sendes videre til inkasso (hvis saken allerede har gått til inkasso, sender du innsigelsen til inkassobyrået og en kopi til den som har sendt deg den opprinnelige fakturaen).
Kommer dere ikke til enighet på egen hånd, kan saken til slutt behandles i forliksrådet.
T for Trygdeavgift – Som næringsdrivende må du betale mer enn to prosentpoeng høyere trygdeavgift enn vanlige lønnsmottagere. Trygdeavgiften på næringsinntekt (for inntektsåret 2023) er på 11,1 prosent, mens satsen for lønninntekt er 7,9 prosent. Merknad: Det gjelder særregler innenfor næringsinntekt i primærnæringer.
U for Ubyråkratisk og enkelt – Som innehaver av et enkeltpersonforetak bestemmer du alt selv. Det finnes intet styre å forhandle med for å foreta viktige beslutninger. Du har full råderett over foretakets penger. Det er ingen formell utbetaling av lønn med arbeidsgiveravgift, skattetrekk, OTP og feriepenger. Selv om det ikke er spesielt smart verken fra et økonomisk og regnskapsmessig perspektiv – er det i utgangspunktet ingenting som stopper deg fra å bruke av enkeltpersonforetakets midler privat når du selv måtte ønske.
- Et godt tips for best mulig oversikt er likevel å opprette en egen konto for enkeltpersonforetaket, og overføre «lønn» (selv om det egentlig ikke finnes noe som formelt heter lønn i et enkeltpersonforetak) til «privatkontoen» en gang i måneden. For enda bedre oversikt: Opprett enda en konto for forskuddsskatt, eventuell restskatt og merverdiavgift.
V for Vanlig – Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er Enkeltpersonnforetak (tett fulgt av aksjeselskap), den vanligste foretaksformen i Norge. I andre kvartal 2014 ble det startet 7442 enkeltpersonforetak, 6102 aksjeselskap, 222 NUF (Norsk avdeling av utenlandsk foretak), 144 DA (delt ansvar) og 44 ANS (ansvarlige foretak) her til lands.
