Skrivesperre? Slik løste en av tidenes mest berømte reklametekstforfattere problemet

Alt kreativt arbeid – enten det dreier seg om å skrive en bok, tegne en logo eller planlegge og programmere en app – byr den samme utfordringen: Det kan være inni hampen vanskelig å komme igang!

Skrivesperre

(Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com)

(Publisert 15.02.2016)

Alt virket jo så greit når du kom på idéen for litt over en uke siden. Men nå, når de løse tankene skal gjøres om til realitet står det bom fast!

«Det som aldri blir startet, kommer aldri til å bli fullført.» – Johann Wolfgang von Goethe

Hjernen elsker å flykte til uforpliktende oppgaver

Det er i slike øyeblikk (etter å ha sittet og stirret på en blank skjerm i ti minutter), at tømming av oppvaskmaskinen og støvsuging plutselig fremstår som lystbetonte gjøremål.

Etter noen minutter med husarbeid, stålsetter du deg på nytt foran datamaskinen. Du åpner nettleseren for å gjøre research, bare for en time senere å oppdage at mesteparten av tiden har gått med til formålsløs surfing fra nettavis til nettavis.

Eugene Schwartz: Fullt fokus i 3 timer per dag er alt som skal til (og kjedsomheten er ditt beste våpen)

For mer enn femti år siden var Eugene Schwartz en av datidens best betalte, etterspurte og produktive copywritere – og han hadde aldri skrivesperre (metoden han brukte når han jobbet får du vite om litt).

I løpet av sin karriære skrev han et utfall suksessfulle annonser, fagartikler og mange bøker. Deriblant «Breakthrough Advertising» som av enkelte regnes nærmest for å være selve «bibelen» for hvordan man skriver selgende reklametekster.

Schwartz var kjent for å være fagmann helt ut i fingerspissene, og gikk så grundig til verks når han skulle skrive en annonse for et nytt produkt, at det spøkefullt sies at når han endelig var ferdig med å gjøre grunnarbeidet – visste han mer om produktet enn den som hadde laget det.

Spesialiten var reklamekataloger og avisannonser. Det hevdes at postkassereklame alene, forfattet av Schwartz, skal har medført salg av varer til en verdi av mer enn 1 milliard dollar (omregnet til dagens pengeverdi ville summen vært langt høyere).

33-minuttersregelen
(Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com)

33-minuttersregelen

Ifølge hans egne ord gjorde eller dro Schwartz aldri noe sted uten sitt trofaste kjøkkenur. Alt han gjorde av arbeid, foregikk nemlig i bolker på 33 minutter og 33 sekunder.

All skrivingen han foretok seg ble unnagjort på tre timer (fordelt over 6 bolker a 33,33 minutter), fem dager i uka.

Når Schwartz satte seg ned for å arbeide om morgenen, ble aldri prokrastinering (utsettelsesatferd) et problem. Rettere sagt, han LOT det ikke bli et problem.

Fra timeren først var startet til de 33,33 minuttene var omme, ga han seg selv to valg:

1. Enten kan jeg skrive annonsen.

2. Eller så kan jeg stirre inn i veggen og kjede meg (eventuelt drikke av kaffekoppen som allerede er hentet før timeren ble startet).

Han kunne ikke lese i avisen (heldigvis var Internett ikke oppfunnet enda…), prate tull med kollegaene eller rydde skrivebordet. Han kunne ikke under noen omstendighet forlate stolen.

Når han hadde sittet der og sett ut i luften i noen minutter (som jo kunne hende på dager da inspirasjonen ikke var på topp), ble det fort litt kjedelig. Alternativet – det eneste alternativet – nemlig å begynne å skrive et eller annet, virket med ett mindre kjedelig enn å fortsette å se ut i luften. Så han begynte å skrive…

Hvorfor bare 33,33 minutter av gangen, og ikke 3 timer sammenhengende fokusert jobbing?

Schwartz pleide å sammenligne menneskesinnet med en hest som løper. Han mente at hvis du jobber for hardt, vil den etterhvert nærmest bryte sammen (på samme måte som en hest vil «sprenges» hvis den ris for hardt). Resultatet er at du blir mindre kreativ og produktiv.

Derfor tok han seg alltid en rask pause og gjorde noen helt annet i noen minutter når timeren pep (oversatt til den moderne Internettverdenen, betyr det f.eks. å IKKE sitte å sjekke Facebook eller surfe gjennom nettavisene i pausene, men heller reise seg opp å gå en rask tur ut eller slå av en prat med noen på kontoret).

Til og med når han holdt seminarer for blivende tekstforfattere anvendte han samme prinsipp: Når kjøkkenuret ringte og signaliserte at 33,33 minutter var ferdig, var det tid for pause – uansett.


Legg igjen en kommentar

(Din E-postadresse blir ikke publisert.)