Enkeltmannsforetak

Debet og kredit – enkelt forklart

Leser du dette, er sjansen stor for at du planlegger å føre regnskap for aller første gang. En verden full av tilsynelatende uforståelige begreper for en stakkars grunder.

Debet og kredit

Tips: Selv om du velger å sette bort regnskapsarbeidet, kan det likevel være smart å ha litt kunnskap om de grunnleggende prinsippene som ligger i bunn slik at du bedre kan dra nytte av den informasjonen regnskapsføreren presenterer for deg.

(Sist oppdatert 20.05.2015)

Regnskap er et svært omfattende tema, som kan virke overveldende første gang man gir seg i kast med emnet. Derfor skal vi i denne artikkelen starte veldig forsiktig, og ta en nærmere titt på det helt grunnleggende systemet som praktisk talt alle virksomheter av noe størrelse rundt om i verden fører regnskap etter – det dobbelte bokholderi.

Se også: Ajourhold – hvor ofte må jeg føre regnskap?

Introduksjon til dobbel bokføring

Du tenker kanskje: -Hvis det finnes noe som heter dobbel bokføring, finnes det kanskje noe som heter enkel bokføring også?

Svaret er ja! La oss starte med et eksempel:

Ola starter sitt eget lille malerfirma den 01.01.2013. For å ha litt startkapital til den daglige driften, låner han 100 000,- kroner i banken. Han bokfører transaksjonen i regnskapet han har laget seg:

Dato Beløp +/-
01.01.2013 100 000 kr,- Inn

Av regnskapet ser vi at malerfirmaet har 100 000,- kroner, men det sier ingenting om hvor pengene kommer fra og at de må tilbakebetales til banken.

For å vise denne sammenhengen lager Ola nok en postering i regnskapet for samme transaksjon.

Eiendeler Gjeld
01.01.2013 – 100 000 kr,- (bank) 01.01.2013 – 100 000 kr,- (banklån)

Nå begynner det å ligne noe. Regnskapet viser at firmaet har 100 000,- kr tilgjengelig på bankkonto, samtidig som det er opparbeidet en gjeld til banken på 100 000,- kr.

Som du sikkert har skjønt til nå, så er eksempel 1 laget for å illustrere «enkel bokføring» og eksempel 2 for å illustrere «dobbel bokføring».

I dobbel bokføring posteres alle transaksjoner på (minst) to kontoer.

Forskjellene på de to måtene å føre regnskap på, stopper imidlertid ikke ved antallet posteringer som er gjort for hver transaksjon.

Det er på tide å introduserer tre svært sentrale begreper i det dobbelte bokholderi, nemlig: Debet, kredit og balansen.

I dobbel bokføring posteres alle transaksjoner på (minst) to kontoer med like store beløp til debet og kredit.

Det er her forvirringen begynner. Tusenkronersspørsmålet de fleste stiller seg når de forsøker å lære seg regnskap er følgende: Selv om jeg vet hvilke to kontoer jeg skal føre transaksjonen på, hvilken av de to kontoene skal jeg føre beløpet til debet (debitere) og hvilken skal jeg føre beløpet til kredit (kreditere)?

Som artikkeloverskriften så djervt lover, skal du herved få dette spørsmålet besvart en gang for alle. Men før vi kommer så langt, må du først introduseres for balansen – uten kunnskap om balansen er det umulig å lære forskjellen på debet og kredit på en fornuftig måte.

Balansen – det viktigste i et regnskap

Balansen (eller balanseligningen), er faktisk det viktigste i et regnskap tuftet på det dobbelte bokholderi.

Balansen gir til enhver tid en oversikt over forholdet mellom en virksomhets eiendeler, egenkapital og gjeld.

Eiendeler = Egenkapital + Gjeld

Eiendelskontoene er delt inn i de to undergruppene anleggsmidler og omløpsmidler.

  • Anleggsmidler er eiendeler som er ment til varig eie eller bruk, som f.eks. kjøretøy, maskiner og eiendommer.
  • Omløpsmidler er eiendeler som er ikke er ment til varig eie, som f.eks. penger, varelager og kundefordringer.
  • I Norsk Standard kontoplan er kontoene som begynner på tallet 1 eiendelskontoer.

Egenkapital er f.eks. innskutt kapital fra eier.

  • I Norsk Standard kontoplan er kontoene mellom 2000-2099 egenkapitalskontoer.

Gjeldskontoene er delt inn i de to undergruppene langsiktig– og kortsiktig gjeld.

  • Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller om minimum et år, som f.eks. banklån.
  • Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller om under et år, som f.eks. merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, feriepenger og leverandørgjeld.
  • I Norsk Standard kontoplan er kontoene mellom 2100-2999 gjeldskontoer

Som navnet antyder, skal hver side av balanseligningen alltid være like store (i balanse). For at dette skal være mulig føres det for hver transaksjon et like stort beløp til debet (+) som til kredit (-) slik at summen av posteringene alltid blir 0.

Et regnskap ført etter det dobbelte bokholderi er selvkontrollerende. Hvis det ikke posteres nøyaktig like store beløp til debet og kredit for hver transaksjon i regnskapet, vil ikke sluttsummen på hver side av balansen være lik.

Debet eller kredit?

Her er årsaken til at vi tok en gjennomgang av balansen før debet og kredit:

Venstre side av balansen (Eiendelskontoene) har beholdninger oppført til debet (+).
Høyre side av balansen (Egenkapital og gjeldskontoer) har beholdninger oppført til kredit (-).

Det er nemlig to ting som avgjør hvilken av konto du skal debitere, og hvilken du skal kreditere.

1. Hvilken side av balansen tilhører kontoen?
2. Medfører transaksjonen at kontoen / beholdningen øker eller minker?

Dersom en konto på venstresiden av balansen øker, skal beløpet debiteres (+).
Dersom en konto på venstresiden av balansen minker, skal beløpet krediteres (-).
Dersom en konto på høyresiden av balansen øker, skal beløpet krediteres (-).
Dersom en konto på høyresiden av balansen minker, skal beløpet debiteres (+).

En god huskeregel er: Systemet kan virke logisk på venstresiden av balansen og ulogisk på høyresiden av balansen.

Fortsatt forvirret, la oss ta et par eksempler:

Vi husker da vår venn Ola tok opp lån i banken, så påvirket dette to kontoer: Bank (som er en eiendelskonto) og kontoen Banklån (som er en gjeldskonto).

Bankkontoen øker med 100 000,- kr. Siden dette er en eiendelskonto medfører dette at beløpet skal debiteres.

Konto Debet (+) Kredit (-)
Bank (eiendelskonto) 100 000,- kr  

Debet er venstresiden av en konto / Kredit er høyresiden av en konto.

Kontoen Banklån øker også med 100 000,- kr. Siden dette er en gjeldskonto medfører dette at beløpet skal krediteres (husk at like store beløp skal til debet som til kredit).

Konto Debet (+) Kredit (-)
Banklån (gjeldskonto)   100 000,- kr

La oss så se hva som skjer når en eiendelskonto minker. Ola betaler et avdrag av banklånet på 5000,- kr.

Bankkontoen minker med 5000,- kr (han betaler avdraget med pengene som står i banken). Siden dette er en eiendelskonto medfører dette at beløpet skal krediteres.

Konto Debet (+) Kredit (-)
Bank (eiendelskonto)   5000, kr

Kontoen Banklån minker også med 5000,- kr. Siden dette er en gjeldskonto medfører dette at beløpet skal debiteres.

Konto Debet (+) Kredit (-)
Banklån (gjeldskonto) 5000,- kr  

Hva skjer om hele transaksjonen foregår på den ene siden av balansen? (f.eks. to eiendelskontoer).

Ola går til innkjøp av en 10 år gammel varebil som han trenger for å kunne kjøre til og fra maleroppdragene. Varebilen koster 10 000,- kr, og han betaler selgeren via firmaets bankkonto.

Transaksjonen påvirker kontoen Biler (som er anleggsmidler) og kontoen Bank (som er omløpsmidler) som begge er eiendelskontoer.

Bilerkontoen øker med 10 000,- kr. Siden dette er en eiendelskonto medfører dette at beløpet skal debiteres.

Konto Debet (+) Kredit (-)
Biler (eiendelskonto) 10 000,- kr  

Bankkontoen minsker med 10 000,- kr. Siden dette er en eiendelskonto medfører dette at beløpet krediteres.

Konto Debet (+) Kredit (-)
Bank (eiendelskonto)   10 000,- kr

Verre var det ikke!

Lag deg gjerne noen eksempler selv, slik at du får øvd deg til det sitter.

29 Kommentarer

  1. Linn sier:

    Takk, nå gikk det opp et lys for meg!

  2. Takk sier:

    Stort takk for at noen endelig klarte forklare dette på et forståelig vis!

  3. Glad sier:

    Her må jeg rett og slett legge inn et gedigent TAKK!
    Endelig en forståelig forklaring!

  4. Anne sier:

    Tusen takk!!!

  5. Geir sier:

    Super forklaring! Takk 🙂

  6. Takketitakk sier:

    Denne burde vært brukt som pensum i regnskapsfag! Da hadde vi spart mange timer med undervisning.

  7. Anders sier:

    Honnør og takk for veldig bra forklaring!

  8. Fredrik sier:

    Dette er jammen meg gull!

  9. Petter sier:

    Alle mine mørke regnskapsskyer forsvant! Solen skinner atter igjen i mitt sinn.. Mange takk 🙂

  10. Liv sier:

    Fantastisk lett forklart! Takk.

  11. Eirin sier:

    TUSEN TAKK!!!!

  12. Ola B sier:

    Tusen takk! Super forklaring! Og jeg jobber inen regnsskap 😀
    Suveren forklaring!

  13. Ola B sier:

    Gjerne oppdater Wikipedia med din forklaring!

  14. Tomas sier:

    Er det bare jeg som ikke forstår hva som er venstre og høyresiden?
    Dersom en konto på venstresiden av balansen øker, skal beløpet debiteres (+).
    Dersom en konto på venstresiden av balansen minker, skal beløpet krediteres (-).
    Dersom en konto på høyresiden av balansen øker, skal beløpet krediteres (-).
    Dersom en konto på høyresiden av balansen minker, skal beløpet debiteres (+).
    Skulle SÅ gjerne forstått dette, i mitt regnskapsprogram (E-conomic) finnes det ikke noe høyre og venstre
    Hjelp?
    Fred, Tomas

  15. Fredrik sier:

    Tomas, venstre siden er eiendeler; omløpsmidler osv. Høresiden er gjeld, EK osv. Sidene er tatt fra T-konto oppsett

  16. Edgar sier:

    Tusen takk for denne. Endelig skjønte jeg også dette. Notater og tankekart er laget så kanskje det sitter en stund fremover også 🙂

  17. Mia sier:

    Tusen takk! Slik skulle det stått i alle lærebøker 🙁

  18. Ida sier:

    Hei! Driver ENK og ønsker å føre regnskap selv. Er ikke mva-registrert enda. Trenger jeg allikevel å forholde meg til dobbelt bokholderi og begrepene debet, kreditt og balanse? Har skjønt det som at jeg kan sette opp regnskapet mitt helt enkelt – penger inn, penger ut, og da i slutten av hver mnd. se om jeg er i overskudd eller ei. Finnes det eksempler på feks. et månedsregnskap man kunne sett på? Takk 🙂

  19. Kristelle sier:

    Jeg er som Ida, nettopp startet og har ikke så mye å føre opp enda så det føles så mye enklere med penger inn og ut… Tror man må ha litt mer å føre opp for å se poenget 😀

  20. Claudia sier:

    Tusen takk!! Dette var stooor hjelp!! 🙂

  21. Fais sier:

    Veldig bra forklart! Går på fagskolen og der brukte vi 2 måneder på å skjønne forskjell i motsetning til 10 minutter her:)

  22. heihei sier:

    Tusen takk! Skal ha økonomitentamen i morgen og har ikke skjønt noen ting innen økonomi før nå!

  23. Anita sier:

    Skulle ta en regnskapstest som en del av et jobbintervju i går. Fikk god hjelp av denne siden og tok notater og øvde meg i forkant. Bestod testen og takk for god hjelp.

  24. Philip sier:

    Så hvis jeg skal føre opp en kostnad i regnskapet vil det si at det jeg betaler fra min konto er kredit, og prisen er debet?

  25. stephan sier:

    Fine greier 🙂 Takk for god forklaring

  26. Kjetil sier:

    Ida og Kristelle:
    Fordelen ved å dobbeltføre er at man enkelt på slutten av måneden/året kan se hvor man har brukt penger, og hvor man har tjent penger. Dette kan være til god hjelp når man skal gjøre ting mer effektivt.

    Philip:
    Du kan tenke at når du skal betale noe fra konto, fører du dette som kredit(-), da det er penger som går ut av konto. For at du fortsatt skal ha balanse, må den samme summen føres som Debit(+) på en annen konto. Dette kan for eksempel være konto for kjøp av klær.

    Man vil da enkelt ha oversikt over hvor mye av pengene ut av konto som går til de forskjellige tingene som f.eks klær.

  27. Ingeborg sier:

    Takk for god forklaring! Jeg har dog et konkret spørsmål (som et eksempel for andre lignende situasjoner.
    Jeg har et enkeltpersonsforetak og vil forsøke å føre regnskapet selv i Excel. Jeg er MVA-pliktig. Jeg er dreven i Excel, not so much i dobbel bokføring og håper noen kan hjelpe meg!
    Jeg kjøper en NSB-billett og betaler denne med kredittkortet mitt. Senere betaler jeg kredittkortfakturaen fra firmakontoen. Hvilke regnskapskonti skal jeg føre transaksjonene på?

    Mitt forslag:
    Togbillett: debet 7130, kredit 2220 (evt. gi NSB et femsifret kontonr)
    Faktura: debet 2220, kredit 1920

    Er mitt forslag riktig?

  28. Andre sier:

    Hei, veldig godt forklart det meg debit og kredit som bokføring i ENK, hva med gelden i eksempelet der Ola tok opp lån i banken ? Hvor skal lånet utgiftsføres i regnskapet? Det er jo en utgift hver måned med avdrag og renter til lånet er nedbetalt av inntekten til ENK, hvordan bokføres dette?

  29. Kjell sier:

    Takk – så enkelt kan det altså forklares 🙂

Legg igjen en kommentar