Barteravtaler: Dette bør du vite om byttehandler mellom næringsdrivende

Dårlig med penger til nødvendige investeringer? Byttehandler (ofte kalt «barteravtaler») kan være en mulighet.

Barteravtaler(Byttehandler er lov, men Skattemyndighetene krever at det dokumenteres. Og nei, du kan ikke bare dra en urealistisk «tullepris» opp av hatten… Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com.)

(Publisert 31.01.2017)

Vanlig i sponsorbransjen

Et område hvor barteravtaler brukes mye, er sponsormarkedet, hvor profilering ofte byttes mot varer eller tjenester. Det kan f.eks. være et idrettsarrangement som får brøytet parkeringsplassen mot at entrepenøren får vist frem logoen sin under konkurransen, eller en musikkfestival som låner lydanlegg fra den lokale musikkforretningen i bytte mot reklame på festivalens hjemmeside.

En gyllen mulighet i oppstartsfasen (eller andre perioder hvor ordeblokka er tom)?

Realiteten for mange nyetablerte næringsdrivende er at det som regel både er lite tilgjengelig kapital til investeringer og slunken ordreblokk.

Sagt med andre ord: Mye ledig kapasitet, og lite penger å handle for. I stedet for å handle med penger, kan en alternativ løsning da f.eks. være å gjære en byttehandel med en annen bedrift (og som en bonus, skaffe seg nyttige referanser).

Eksempel: Ola starter et lite enkeltpersonforetak for å selge snekkertjenestene sine. Han har smått med penger, men skulle gjerne ha satt inn en annonse av noe størrelse i lokalavisen for å tiltrekke seg flere kunder. Plutselig kommer han på tipset han fikk fra naboen tidligere i uka: Avisen planlegger å skifte bordkledning på redaksjonslokalene i nærmeste fremtid. – Hmm… Hva om han kontakter avisen, og foreslår en aldri så liten bytteavtale? Jobben med å skifte bordkledning mot annonsering i avisen tilsvarende verdien på snekkerjobben?

Hvordan ser skattemyndighetene på barteravtaler?

Bytteavtaler mellom næringsdrivende er fullt lovlig, men selv om
det bare er varer eller tjenester – og ikke penger – som bytter eier, ser Skatteetaten likevel på en slik transaksjon som to separate salg. Det kreves derfor at salgene faktureres og bokføres på vanlig vis.

Det må også beregnes merverdiavgift (hvis omsetningen er avgiftspliktig). Hvis begge av partene i handelen er momsregistrerte, og beløpet på hver av fakturaene er like store, vil imidlertid begge kunne innrapportere like mye inngående- som utgående fra handelen på neste momsoppgjør – slik at summen i praksis går i null.

Les også: «Omsetningsoppgaven» skifter navn til «skattemelding for merverdiavgift» i 2017.

Med andre ord, hvis begge fakturaene er like store (og momsbeløpet likt), trenger ikke de to næringsdrivende verken overføre penger til hverandre eller til statskassa (ved momsoppgjøret) for handelen.

Vær obs på at det kreves at man setter prisen på ytelsen slik man ville gjort om varen eller tjenesten hadde blitt solgt på «vanlig» vanlig (og ikke lavere). Mer om dette i MerverdiavgifthåndbokenSkatteetaten.no).

Kilder: Lovdata, Skatteetaten.no


En kommentar om “Barteravtaler: Dette bør du vite om byttehandler mellom næringsdrivende”

  1. Hei,

    Det du ikke nevner her er at de fleste små firmaer i oppstartfasen sannsynligvis ikke har nådd grensen for MVA, og dermed vil det ikke være mulig å «bytte likt» med et MVA registrert firma. Her må man først få betalt som oppstartfirma, deretter betale motparten for deres tjenester og så legge ut for momsen selv.

Legg igjen en kommentar

(Din E-postadresse blir ikke publisert.)