Skulle kameraten din mot formodning kjøre selskapet i grøfta, står du personlig ansvarlig for halvparten av gjelda.
Selskapsformen «delt ansvar» (DA) har mange av de samme fordelene og ulempene som et enkeltpersonforetak. Ingen krav til aksjekapital, lite byråkrati og papirarbeid i forhold til AS, men hvor eierne står med personlig ansvar ved en eventuell konkurs (avhengig av hvor stor eierandel hver enkelt har).
Nyttig lesing: Selskapsloven
Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er dette foruminnlegget jeg kom over på VG Nett forleden. Her kan du lese hvor galt det kan gå om personen du starter firmaet sammen med ikke er til å stole på.
Vedkommende hadde lånt penger til privat forbruk i firmaets navn. Lånet gikk til inkasso, og til slutt hadde inkassoen dumpet ned i postkassa til den uskyldige kompanjongen. Selv om sistnevnte verken viste om eller var med på å søke om lånet, må han fortsatt punge opp halvparten av pengene fra egen lomme.
Lærdommen av denne historien er:
1. Start aldri DA men noen du ikke kan stole 100% på
2. Begrens signaturretten i selskapsavtalen slik at begge må signere for å kunne ta opp lån og inngå kontrakter med andre firma.
Hadde aldri turt å starte DA. Selv ikke med min beste venn. Du kan tro du kjenner folk, men når det kommer til penger vet du aldri.