Enkeltmannsforetak

IPS – Også for næringsdrivende

1. November gikk startskuddet for den nye IPS-ordningen. Dette er en pensjonsparingsordning som også selvstendig næringsdrivende kan benytte seg av. Her er de harde faktaene du trenger å vite om den nye spareformen:

(Publisert 13.11.2017)

IPS
Med forsikringsselskapene og bankenes massive reklamekampanjer på TV, radio og Internett den siste tiden, skal det godt gjøres å ikke ha fått med seg at det har kommet en ny måte å spare til pensjon på. En ting å være obs på når det lokkes med 9600,- i “skattefordel”, er at du må betale skatt av hele beløpet du har fått fradrag for når pengene utbetales. Du slipper ikke skatt. Den utsettes. Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com.

IPS – Individuell pensjonssparing

Som du sikkert har fått med deg, driver du enkeltpersonforetak, er det ingen som sparer til pensjon for deg. Hvis du vil ha mer i pensjon enn det du er sikret fra Folketrygden, må du må gjøre det selv. En måte å gjøre det på er individuell pensjonssparing, vanligvis forkortet til IPS.

(Den andre måten er frivillig innskuddspensjon, som du kan lese mer om her. Det er selvsagt også fullt mulig å legge seg opp penger selv gjennom f.eks. vanlig banksparing, aksjer og/eller nedbetaling av lån. Fordelen da er at du styrer utbetalingene helt og holdent selv. Den mye omtalte “aksjesparekontoen” lar deg også utsette skatt, men omtales ikke i denne artikkelen.)

Den nye IPS-ordningen avløser den gamle IPS-ordningen fra 2008, og har i hovedsak to fortrinn fremfor sistnevnte:

  • Beløpsgrensen du kan spare hvert år er økt fra 15- til 40 000,-.
  • Når pengene en dag begynner å utbetales, beskattes de som alminnelig inntekt (som per 2017 er på 24%), i stedet for som pensjonsinntekt.

Plusser og minuser med IPS

  • Inntil 40 000,- kan settes i en IPS-avtale med bank eller forsikringsselskap per år.
  • Skatten på beløpet som settes inn utsettes til den dagen utbetalingene gjøres (tidligst når du har fylt 62 år).
  • Innskuddet gir fradrag i alminnelig inntekt (24% per 2017) for det året pengene settes inn. Du kan med andre ord få igjen maksimalt 9600,- på skatten året etter. Du betaler heller ingen skatt på avkastningen underveis.
  • Spesielt gunstig dersom du betaler formueskatt: Alt som spares, og eventuell avkastning av dette, er nemlig fritatt fra formueskatt. Renters renteeffekten gjør denne fordelen bare større og større jo lengre du sparer i IPS. Du kan f.eks. etter ti år med maksimal sparing i IPS, ha 400 000,- som du ikke betaler formueskatt på. 800 000,- etter tjue år osv.
  • Hvis du skulle falle bort, enten før du har blitt pensjonist, eller mens utbetalingene pågår, tilfaller pengene arvingene dine.
  • Ved en eventuell skilsmisse holdes pengene du har satt i IPS utenfor boet (du beholder det du har spart selv).
  • Du får ikke tilgang til pengene før du blir pensjonist (tidligst når du har fylt 62 år). Uansett. Når pengene er «satt» i IPS, er de låst (de kan imidlertid flyttes til en annen bank eller forsikringsselskap). Med andre ord: Skulle du få akutt behov for kapital. Om det være seg en gedigen restskatt, en bil som går i stykker, eller du må kjøpe deg ny bolig etter et samlivsbrudd, så hjelper det lite å ha en million spart i IPS. Du får uansett ikke tilgang til midlene. Dette kan også ses på som en fordel, da det ikke blir mulig å “falle for fristelsen” i å bruke av sparepengene underveis. Du sikrer at pengene blir der de er frem til du blir pensjonist.
  • Utbetaling kan først ta til ved fylte 62. Løpetid minst 10 år, og frem til du er minimum 80 år gammel. Det betyr at du kan risikere å ikke få nytt godt av pengene du har spart i IPS hvis du går bort tidligere (forventet levetid for menn og kvinner i Norge er dog respektive 80,6 og 84,2 år).

Til sist: Utsatt skatt er vel og bra, men for at dette “rentefrie lånet“ fra skattemyndighetene virkelig skal være fordelaktig for deg den dagen du blir pensjonist, fordrer det også at du sparer/investerer de (maks) 9600,- du betaler mindre i skatt, og ikke bare bruker dem opp…

Legg igjen en kommentar