Enkeltmannsforetak

Enkeltpersonforetak

Skal du starte for deg selv, men føler at du har gått deg vill i begrepsjungelen? Her finner du et kort og konsist minileksikon som gjennomgår mange av de grunnleggende momentene og ordforklaring på ulike begreper rundt det å drive et enkeltpersonforetak.

(Publisert 03.10.2014)
Enkeltpersonforetak
(Illustrasjon: Dreamstime.com)

A for ansvar - Fra et juridisk perspektiv er innehaver og enkeltpersonforetaket en og samme enhet. Dette innbærer at du som innehaver personlig har det hele og fulle ansvaret for foretakets gjeld og forpliktelser. Går foretaket konkurs eller pådrar seg store erstatningskrav, dras også privatøkonomien med i dragsuget. Gammel gjeld forsvinner heller ikke dersom du legger ned foretaket eller selger geskjeften. Dette betyr at foretaksformen passer best for virksomhet som innebærer liten risiko.

Kort og brutalt: Holder du ikke tunga rett i munnen kan du risikere både sparepenger, hus, bil og hytte.

A for arbeidsgiveravgift - Med mindre du har ansatte i enkeltpersonforetaket ditt, trenger du ikke tenke på arbeidsgiveravgift. Inntekter du har fra å jobbe i ditt eget enkeltpersonforetak regnes ikke som lønnsinntekt, noe som innebærer at du heller ikke betaler arbeidsgiveravgift.

B for bokføringsplikt - For å få oversikt over hva du eier og har, hvor pengene tar veien, og hvor mye som går inn og ut hver måned, pleier du kanskje å føre regnskap over privatøkonomien. Økonomisk oversikt er om mulig enda viktigere når du driver ditt eget firma. I motsetning til privatøkonomien, er regnskapsføring for bedrifter imidlertid ikke et frivillig anliggende. Kort fortalt: Du føre regnskap. Hvor omfattende og hvilke krav myndighetene stiller til ditt enkeltpersonforetaks regnskap, avhenger av virksomhetens størrelse og omfang.

  • Alle enkeltpersonforetak som leverer næringsoppgave og/eller merverdiavgiftsoppgave har såkalt «bokføringsplikt». Det innebærer enkelt og greit at du har plikt til å føre regnskap etter Bokføringsloven og Bokføringsforskriften.
  • Svært store enkeltpersonforetak (med samlet verdi på eiendeler på mer enn tyve millioner kroner gjennom året, eller et gjennomsnittlig antall ansatte som utfører mer enn tyve årsverk), har i tillegg til bokføringsplikt også «regnskapsplikt». Foretak med regnskapsplikt må bl.a. utarbeide og sende inn «årsregnskap» til Regnskapsregisteret (du må ikke utarbeide årsregnskap dersom du kun har bokføringsplikt). Merknad: I motsetning til drivere av enkeltpersonforetak, har alle aksjeselskap regnskapsplikt.
  • Finnes det enkeltpersonforetak uten bokføringsplikt? Hvis du ikke leverer næringsoppgave (mer om hvem som slipper å levere næringsoppgave senere i artikkelen) og ikke leverer merverdiavgiftsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt. Viktig: Selv om du ikke har bokføringsplikt, må du likevel oppbevare og dokumentere inntekter og utgifter.

Hvor ofte må jeg føre regnskap? Ajourhold av regnskap.

D for dagpenger - Det hjelper ikke om enkeltpersonforetaket ditt omsetter for en million og bidrar til statskassen i form av hundretusener i skatt hvert år. Dagpenger ved arbeidsledighet har du kun krav på ved tap av lønnsinntekt – ikke næringsinntekt.
Har du kun hatt næringsinntekt de siste årene, er sosialkontoret eneste mulighet for hjelp til livsopphold fra det offentlige dersom inntekten faller bort en periode.

I motsatt fall: Går du arbeidsledig (etter å ha vårt arbeidstager) og mottar dagpenger, finnes det muligheter for å beholde dagpengene en periode mens du etablerer egen virksomhet.

E for Enhetsregisteret - Kort fortalt: For å få tildelt et organisasjonsnummer må enkeltpersonforetaket ditt være registrert i Enhetsregisteret. Registeret er landsdekkende og inneholder grunnleggende data om alle norske firma (både private og offentlige), stiftelser og organisasjoner som har et organisasjonsnummer. Registeret er en del av Brønnøysundregistrene (alle kan søke fritt etter opplysninger i Enhetsregisteret på Brreg.no). Registrering i Enhetsregisteret er gratis.

F for Foretaksregisteret - Register (tilknyttet blant annet Enhetsregistret) som inneholder mer omfattende informasjon om norske og utenlandske foretak som opererer i Norge. Alle næringsdrivende selskaper - unntatt de fleste enkeltpersonforetakene - har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret i tillegg til Enhetsregisteret. Registreringsplikt inntreffer for enkeltpersonforetaket ditt dersom du begynner med varehandel av innkjøpte varer og/eller får mer enn fem ansatte. Selv om ingen av disse punktene gjelder for deg, kan du likevel velge å registrere deg frivillig (firmaattest og bedre beskyttelse av firmanavnet er blant fordelene av å stå i dette registeret). Merknad: Mens registrering i Enhetsregisteret er gratis, er det et gebyr for å registrere seg i Foretaksregisteret. Mer om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

F for Forskuddsskatt - Mens du som lønnsmottager er vant til at arbeidsgiver tar seg av skattetrekket hver gang du får lønning, får du som innehaver av et enkeltpersonforetak selv ansvaret for innbetaling av forskuddsskatt. Forskuddskatten for enkeltpersonforetak skal betales fire ganger i året (1 termin 15. mars, 2 termin 15. mai, 3 termin 15. september og 4 termin 15. november).

For å komme igang med innbetaling første gang må du selv kontakte Skattekontoret og oppgi forventet overskudd inneværende år for å få utskrevet forskuddsskatt. Fra og år to blir forskuddsskatten beregnet automatisk utifra ligningsresultatet året før (du kan dog søke om å endre dette).

Merknad: Forskuddskatt på næringsinntekt er et omdiskutert tema. Som næringsdrivende er det vanskelig å spå hvor stort overskuddet kommer til å bli. At inntektene kommer i rykk og napp gjør det ikke lettere (får du f.eks. inn mesteparten av årets inntekter på senhøsten, kan det naturlig nok by på problemer å betale inn store beløp i forskuddskatt mange måneder i forveien).

Betal innen forfall – og søk om endring av utskrevet forskuddskatt dersom du ser at overskuddet blir lavere enn antatt. Da unngår du å betale unødige forsinkelsesrenter, og enda verre: Skatteetaten har nemlig hjemmel til å inndrive de resterende av årets terminer dersom du ikke betaler innen forfallsdato. Er du veldig usikker på hvor mye du kommer til å tjene, kan det være smart å oppgi et noe beskjedent beløp og heller betale resten av skatten som restskatt neste år (betaler du restskatten før 31. mai slipper du renter på beløpet).

G for gratis - Så fremt du kun registerer enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret (omtalt tidligere i artikkelen), er det helt gratis å stifte et enkeltpersonforetak. Skjema som brukes for registrering er «Samordnet registermelding» (skjemaet det lenkes til er «forenklet registermelding for enkeltpersonforetak) som finnes på Brønnøysundsregistrenes hjemmesider (kan sendes inn både elektronisk og på papir).

H for hjemmekontor - Mange innehavere av enkeltpersonforetak driver virksomheten fra hjemmekontor. For å få skattefradrag for utgiftene forbundet med dette i en bolig du selv eier, har du to valg (og nei, du kan ikke «leie ut» hjemmekontoret til enkeltpersonforetaket ditt):

  • Et standardfradrag på 1600 kroner per år (gjeldende sats for 2014).
  • Eller fradrag for faktiske kostnader (til f.eks. strøm, forsikringer, vedlikehold osv.) Skattemyndighetene krever at du må kunne sannsynliggjøre at den delen av kostnadene du krever fradrag for gjelder næringsvirksomheten og ikke privat bruk i huset.

Merknad: Det stilles som krav at bruken av rommet er dedikert til virksomheten. Med andre ord: Har du f.eks. datamaskin og et par regnskapspermer stående i et hjørne på soverommet, oppfyller ikke dette vilkårene for å kalle det hjemmekontor og dermed få skattefradrag.

Merknad: Selger du boligen med gevinst, vil den delen du har krevd skattefradrag for utløse skatteplikt.

K for Kjønnsnøytral - 1. mars 2004 ble det offisielle navnet på organisasjonsformen skiftet fra «Enkeltmannsforetak» til det kjønnsnøytrale navnet «Enkeltpersonforetak».

L for Lignings-ABC - Omfattende publikasjon fra Skattedirektoratet som gis ut årlig. Boken er først og fremst ment som en håndbok for Skatteetatens egne ansatte i skattespørsmål, men kan også være til stor nytte for deg som driver egen bedrift. Her finner du alltid oppdatert informasjon og gjeldene praksis på alt av skatteregler.

Boken ligger til gratis nedlasting på Skatteetatens nettsider i .pdf-format (anbefales å IKKE skrive ut på papir da 2014-utgaven er på intet mindre enn 1656 sider…).

M for Merverdiavgiftsregisteret - Før enkeltpersonforetaket ditt er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal du heller ikke beregne merverdiavgift på fakturaene dine. Pliktig å registrere deg for merverdiavgift blir du først når foretaket ditt har omsatt for femti tusen kroner i løpet av en 12-måneders periode (denne perioden kan like godt være fra mars til mars som januar til januar). Det er viktig å merke seg at de femti tusen må være avgiftspliktig omsetning (altså ikke omsetning som faller utenfor merverdiavgiftsloven).

Søknad om registrering i merverdiavgiftsregisteret gjøres med «Samordnet registermelding» (som omtalt tidligere i artikkelen). Den første fakturaen som passerer femti tusen kroner (og utløser registreringsplikt) skal det beregnes merverdiavgift på. (Praktisk forslag til løsning på dette finner du her: etterfakturering av merverdiavgift.

Merknad: Før du selv blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret, får du heller ikke tilbake merverdiavgiften du har betalt til dine leverandører (såkalt «inngående merverdiavgift«). Mulighetene for å få tilbakebetalt dette (og hva det eventuelt er mulig å få refusjon for) kan du lese om her: Tilbakegående avgiftsoppgjør.

M for Minstefradrag – Har du bare næringsinntekt får du ikke det standardiserte minstefradraget (som i 2014 er på maksimalt 84 150 kr) på skatten som lønnsmottagere får.
Istedet får du fradrag for alle faktisk kostnader (uansett om de overstiger eller er langt mindre enn standardfradraget lønnsmottagere får) du foretar deg for å oppnå skattbar inntekt (Alle faktiske fradrag er hovedregelen, Lignings-ABC er en god kilde for enkelte særregler). Alle gyldige fradrag (som reduserer overskuddet og dermed gir mindre skatt) må dokumenteres med korrekt faktura. Ingen dokumentasjon, intet fradrag. Ta derfor godt vare på alle inngående fakturaer!

Selv om du ikke får minstefradrag som næringsdrivende, er det ingenting i veien for å ha lønnsinntekt i tillegg til enkeltpersonforetaket. Har du f.eks. en liten bijobb som avisbud eller resepsjonist for å ha noe fast månedlig inntekt den første usikre tiden som nyoppstartet næringsdrivende får du i «pose og sekk»: Fradrag for faktiske kostnader på næringsinntekten, og minstefradrag på lønnsinntekten.

M for myndig - Du må være myndig (fylt 18 år) for å kunne starte et enkeltpersonforetak.

Les også: Starte firma – under 18 år.

N for navn - Innehavers etternavn (du står fritt til å velge om du vil ha med fornavnet eller ikke) må være med i enkeltpersonforetakets navn. Eksempel: Jan Johansen fra Oslo vil starte eget malerfirma. «Maler Jan Johansen» og «Johansen maling» er begge gyldige navn som enkeltpersonforetak.

Merknad: Flere Enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret kan ha eksakt samme navn (foreta et søk på Brreg.no på f.eks. navnene «Johansen» eller «Johnsen» så finner du mange eksempler på enheter med samme navn). Ønskes bedre beskyttelse av foretaksnavnet må enkeltpersonforetaket også registreres i Foretaksregisteret.

N for næringsoppgave - For de aller fleste enkeltpersonforetak må Næringsoppgave 1 fylles ut og leveres sammen med selvangivelsen. Som omtalt tidligere i artikkelen utløser plikt til å levere næringsoppgave Bokføringsplikt (Enkeltpersonforetak med Regnskapsplikt leverer Næringsoppgave 2). Forenklet forklart er Næringsoppgaven et oppgjør over næringsvirksomhetens inntekter og utgifter foregående år, som finner det skattemessige overskuddet (eller underskuddet) som skal overføres til din personlige selvangivelse.

– Hvis enkeltpersonforetaket ditt har hatt mindre enn femti tusen kroner i driftsinntekter trenger du ikke (med enkelte unntak) levere næringsoppgave. (Det kommer opp et valgalternativ om dette når du går inn på selvangivelsen for næringsdrivende på Altinn).

O for overskudd - Større overskudd i næringen enn du har bruk for privat? Som innehaver av et enkeltpersonforetak har du ikke anledning til å la deler av overskuddet «stå i firmaet» for på den måten utsette beskatningen. Kort fortalt: Du må skatte av overskuddet hvert år – uansett hvor stort eller lite det er.

O for organisasjonsnummer - Når du registrerer deg i Enhetsregisteret (tidligere omtalt i artikkelen) får enkeltpersonforetaket ditt tildelt et såkalt organisasjonsnummer. Dette nummeret (som består av 9 siffer) er en unik identifikator på din enhet (selv om to enheter kan ha samme navn, har alle et unikt organisasjonsnummer). (Hvis/når enheten blir registrert i Merverdiavgiftregisteret skal bokstavene MVA alltid legges til bak nummeret på alle fakturaer).

O for omsetningsoppgave - Merverdiavgiftregistrerte foretak må jevnlig fylle ut og sende inn en oppgave som viser hvor mye merverdiavgift de har krevd inn på vegne av staten (utgående merverdiavgift) og hvor merverdiavgift de har betalt til sin leverandører (inngående merverdiavgift). Differansen mellom utgående- og inngående avgift danner grunnlaget for beløpet som skal innbetales (eventuelt utbetales) til statskassen.

Størrelsen på avgiftspliktig omsetning avgjør hvor ofte du må sende inn omsetningsoppgave. Omsetter enkeltpersonforetaket ditt for mindre enn en million kroner i året, kan du søke om å levere omsetningsoppgave en gang per år. Er omsetningen høyere enn dette, må du levere oppgave seks ganger per år.

P for pensjon - Det finnes ingen obligatorisk tjenestepensjonsordning for innehavere av enkeltpersonforetak. Istedet har du mulighet til å tegne en frivillig innskuddspensjonsordning. Pensjonsinnskuddet gir fradragsrett såfremt det ikke overstiger 4 prosent av personinntekten fra næringsinntekten mellom 1 og 12 G. Mer inngående om temaet: Pensjon for selvstendig næringsdrivende.

R for revisjon - Svært få enkeltpersonforetak har revisjonsplikt (Kun regnskapspliktige enkeltpersonforetak. Altså foretak med en samlet verdi på eiendeler på mer enn tyve millioner kroner gjennom året, eller et gjennomsnittlig antall ansatte som utfører mer enn tyve årsverk).

S for salgsdokumentasjon - For å få inntekter til enkeltpersonforetaket ditt må du nødvendigvis selge en vare eller tjeneste til noen. For å dokumentere salget på korrekt måte stiller loven klare minimumskrav til hva fakturaer og andre salgsdokumenter må inneholde. Detaljert og oppdatert informasjon om disse kravene finner du i sin helhet i Bokføringsforskriften (som du finner lenke til under punktet «Bokføringsplikt» tidligere i denne artikkelen).

S for sykepenger - Skulle du oppleve å bli syk i kortere eller lengre tid, er vilkårene dine vesentlig dårligere enn om du hadde vært ansatt i en bedrift. Folketrygden betaler nemlig ikke ut sykepenger før dag 17. i sykdomsperioden (når du er ansatt i en bedrift er det arbeidsgiver som betaler sykepengene for deg de første 16. dagene). Fra om med dag 17. får innehavere av enkeltpersonforetak 65% av gjennomsnittlig næringsinntekt siste tre år. Ønsker du bedre vilkår er det mulig å tegne en tilleggsforsikring gjennom NAV. Les også: Omsorgspenger ved hjemmedager med syke barn som selvstendig næringsdrivende.

T for trygdeavgift - Som næringsdrivende må du betale mer enn to prosentpoeng høyere trygdeavgift enn vanlige lønnsmottagere. Trygdeavgiften på næringsinntekt (for inntektsåret 2014) er på 11,4 prosent, mens satsen for lønninntekt er 8,2 prosent. Merknad: Det gjelder særregler innenfor næringsinntekt i primærnæringer.

U for ubyråkratisk og enkelt - Som innehaver av et enkeltpersonforetak bestemmer du alt selv. Det finnes intet styre å forhandle med for å foreta viktige beslutninger. Du har full råderett over foretakets penger. Det er ingen formell utbetaling av lønn med arbeidsgiveravgift, skattetrekk, OTP og feriepenger. Selv om det ikke er spesielt smart verken fra et økonomisk og regnskapsmessig perspektiv – er det i utgangspunktet ingenting som stopper deg fra å bruke av enkeltpersonforetakets midler privat når du selv måtte ønske.

  • Et godt tips for best mulig oversikt er likevel å opprette en egen konto for enkeltpersonforetaket, og overføre «lønn» (selv om det egentlig ikke finnes noe som formelt heter lønn i et enkeltpersonforetak) til «privatkontoen» en gang i måneden. For enda bedre oversikt: Opprett enda en konto for forskuddsskatt, eventuell restskatt og merverdiavgift.

V for vanlig – Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er Enkeltpersonnforetak (tett fulgt av aksjeselskap), den vanligste foretaksformen i Norge. I andre kvartal 2014 ble det startet 7442 enkeltpersonforetak, 6102 aksjeselskap, 222 NUF (Norsk avdeling av utenlandsk foretak), 144 DA (delt ansvar) og 44 ANS (ansvarlige foretak) her til lands.